Drømmebobla ;)

En evig nattpsykose…

Drøm deg til et bedre og bredere liv!

Skrevet av Drømmejenta den september 6, 2009

Har du noen gang tenkt over hvor opptatte vi egentlig er av vår egen eksistens? Bare tenk deg selv hvor ofte du egentlig reflekterer over din egen helse, fysiske og psykiske form og trivsel. Rett og slett din generelle livskvalitet og alt som hører med den. Vi måler oss til stadighet opp mot både vår egen og andres fortid, puster og lever i nåtiden, og tenker alt for mye på fremtiden. Ja, mennesket generellt er faktisk en meget intellektuell skapning og handler med avansert tankemessig og følelsesmessig funksjon. (Se bort i fra et par; Quisling og Hitler for eksempel…)

Siden vi tilstadighet noterer oss bekymringer og udekkede behov, bevisst såvel som ubevisst, er vi på et eller annen punkt nødt til å bearbeide alt. Alle tanker og følelser i løpet av dagen, alle plager og problemer må bearbeides. Og det er der, mine gode venner at dere kan ta natten i bruk. Bruk nettene til å la drømmene dine kna alle dine psykiske behov.

Tidligere har jeg nevnt ekempler på hvor du kan hente info angående drømmer. Og jeg får virkelig ikke nevnt det nok :) Under litt drømme-research kom jeg i kontakt med Via Somnii, Skandinavias ledende undervisningsinstitusjon i drømmekunnskap. Et sted hvor du faktisk kan kurse deg frem til en bredere forståelse av nattens begivenheter. Kurs som kan hjelpe deg til en økt bevissthet og kunnskap om drømmene dine, og samtidig gi deg et innblikk i hvordan du selv møter og håndterer hverdagens utfordringer gjennom drømmene.

Jeg tok en prat med Karin G. Austdal, som er en av kurslederne på Via Somnii:

Hvorfor drømmer vi?

– Drømmene kommer fra vår underbevissthet. Kort fortalt kan vi si at de har to hovedoppgaver: Informere oss om hvem vi er, og om vår tilstand idag. I tilegg til at drømmen også kan kompensere eventuelle mangler vi har.

Burde vi tenke over drømmene våre?

– Som Jung sier: Drømmen er som et brev vi skriver til oss selv, og de drømmene vi ikke forstår, blir de brevene vi ikke leser. Hvis noen tar seg bryet med å skrive et brev til deg, kan man i det minste ta seg bryet ved å lese brevet. Med andre ord; hvis jeg har laget en drøm med viktig informasjon til meg selv, burde jeg vel ta meg bryet til å forstå den. Hva kan være mer spennede enn det?

Er noen drømmer viktigere enn andre?

– Både og. Alle drømmer er viktige, og ingen er uviktig. Men på en annen side har vi selvfølgelig marerittene. Og de må vi se på som vår egen røde varsellampe. De er der for at vi skal våkne og se at vi er på feil vei, og at vi burde korrigere kursen eller instillingen i livet.

Hva kan man bruke drømmene sine til?

– Drømmene kan først og frems brukes til å bli bedre kjent med deg selv. Du kan, for å nevne noen, få svar på spørsmål som: Hvem er jeg egentlig? Hvorfor er jeg som jeg er? Er jeg annerledes? Hva er mine styrker og svakheter? Og gjennom å få svar på slike ting kan du bli bedre kjent med deg selv, forandre dine svakheter, forbedre deg der det trengs. Enkelt sagt få ryddet opp i ditt eget indre og skape en vei til et liv med mer spontanitet og større glede.

Hvorfor husker man bare noen drømmer?

– Vi drømmer under REM-søvnen som vi har flere ganger hver natt. Men selv om alle mennesker drømmer hver natt er det  ikke alle som husker drømmene sine. Det kan være flere grunner til dette, men en av hovedgrunnene er at vi ikke gir drømmene nok oppmerksomhet. Med en gang vi våkner har vi en tendens til å la andre tanker strømme igjennom. Vi tenker på gårsdagens bekymringer, dagens gjøremål eller morgendagens oppgaver. Men det finnes håp! Man kan faktisk trene seg opp til å huske drømmene oftere, og noen husker etterhvert drømmene hver natt. Det viktigste da er at drømmen får prioritet og oppmerksomhet. Bruk et par minutter i senga før du våkner og tenk igjennom hva du har drømt.

Hva er det viktigste å tenke på i forhold til drømmer og drømmetydning?

– Jeg anser at en ting er veldig viktig: Drømmene er min aller beste venn. Det er den som kjenner meg aller best, og det er den som kan veien til mitt indre. Det er den som lettest kan føre meg til et best mulig liv for meg. Det er den eneste som jeg vet for sikkert bryr seg 100 prosent om meg, og kun meg.

Karins visdomsord på slutttampen: Alle drømmer kan tydes, og alle kan lære seg å forstå drømmene sine. Det krever bare riktig kunnskap og en god slum øvelse.

Og dere! Det har hun alldeles rett i! Så mine visdomsord blir i denne settingen: Drøm i vei og bli mester i natt! :)

Lykke til! Klemmer fra Drømmejenta :)

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar »

Husker du aldri hva du har drømt?

Skrevet av Drømmejenta den september 4, 2009

I følge drømmetydere er det lettere å huske drømmene dine når du våkner av deg selv, og ikke av ytre elementer som en vekkerklokke eller barneskrik. Moral: Hold deg arbeidsløs og singel.. :) Neida. Men gi drømmene ekstra omsorg når du har fri og partnern din tar seg av ungene..

Drømmetyderne tipser også om penn og papir på nattbordet slik at du kan skrive ned drømmen med en gang du våkner, mens den fortsatt er i frisk minne. Når du da senere skal tolke drømmene dine er det viktig å ta alle symboler med en klype salt og godt fornuft. Drømmene dine er veldig individuelle, og tolkningen av den blir best gjennom din egen intuisjon. Se det som en nattkino hvor du prøver å finne ut av den underliggende betydningen i filmen. Gjennom å spole filmen fra nattens begivenheter for deg selv, mener de fleste drømmetyderne at du vil få bedre selvinsikt og sterkere kontakt med følelsene dine.

Diggresjon: Jeg våknet en natt av en kjemperar drøm. Hadde verken penn eller papir, så jeg skrev det ned som en stikkordsmelding på mobilen. Teksten ble som følger:

På rar bar. Masse ukjente. Meg og fire gutter. Ikke full, men datt sammen hele tiden. Tok heis. Åpen heis. Passet på to pasienter. Klarte ikke gå. Pas. i heissjakt. Drept.

Det ekle med hele greia er at jeg har en sommerjobb på et gamlehjem, og de to pasientene jeg så i drømmen min var to damer i rullestol som begge er døde idag.
Rar ting nummer 1: Jeg datt hele tiden så jeg klarte ikke passe på dem. Rar ting nummer 2: Hvorfor i alle dager var de med meg på en bar? Nummer 3: Hun ene datt ned i et pokkers heissjakt fordi jeg av en eller annen merkelig grunn ikke kunne gå! Ja, jeg vet: Creeeepy!

Prøv å tyd den du! Jeg klarer det i hvert fall ikke! (Og for å være helt ærlig er jeg ikke helt sikker på om jeg har lyst engang…)

Anywho: Sov bra, drøm bedre og våkn opp best!

/Drømmejenta :)

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar »

Fun fact:

Skrevet av Drømmejenta den september 3, 2009

Har dere noen gang tenkt på hvordan det er å være psykisk ustabil? Det har faktisk jeg… :) Og som regel når jeg lurer på ting prøver jeg å finne ut av det :) Og vet dere hva? Jeg har endelig fått den perfekte forklaringen! Om det stemmer er jo en annen tier, men det gav i hvert fall meg en omtrentlig oppfatning på hvordan det kan være.

Du vet når du akkurat har våknet opp fra en helt utrolig ekte drøm? Og da snakker jeg om en sånn drøm som du bare er sikker på har skjedd. Like etter du våkner av en sånn sanndrøm er du fortsatt litt semisikker på om det var en drøm eller ikke. Akkurat SÅNN er det å være psykisk ustabil. Tenk deg det du!

Ekte eller uekte? Drøm eller virkelighet?

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar »

Saker og ting du kanskje ikke visste

Skrevet av Drømmejenta den september 3, 2009

Drømmer beskrives som sekvensbilder, lyder og følelser som vi opplever mens vi sover. Når vi sover foregår det aktivitet i ulike deler av vår hjerne, og i løpet av natten aktiveres vår bevissthet i visse peridoder. Det er dette vi husker som drømmer når vi våkner.

Vi gjennomgår nattlig normalt fem søvnsykluser – omtrent som bølgedaler. Som regel er det på toppen av hver bølgedal, når vi sover som lettest, at drømmene forekommer. Alle mennesker drømmer flere ganger i løpet av en nattessøvn, vanligvis 1-2 timer fordelt på 4-6 bølgetopperioder. Denne fasen kalles REM, og betyr Rapid Eye Movement – enkelt oversatt til rask øyebevegelse. (Har du noen gang løftet på øyelokket til sengepartneren din? Hvis ikke; gjør det! Ganske stilig igrunn…) Under REM-søvn er skjelletttmuskulaturen helt avslappet, mens hjernebølgene er nesten like aktive som i våken tilstand. Forskjellen fra våken tilstand er at begge hjernehalvdelene er like aktive, noe som fører til at fantasien dominerer over logikken. Det er ofte derfor drømmene våre blir både rotete, fantasifulle og smågale.

Fåtallet kjenner nok til det som kalles søvnparalyse, selv om forskning viser at flertallet vil oppleve det opptil to ganger i løpet av livet. Søvnparalyse er en kortvarig lammelse av kroppen som inntreffer rett før en sovner, eller like etter en våkner. I denne tilstanden er personen lett forklart lys våken, men ute av stand til å røre seg. En kan oppleve hallusinasjoner og mistolkning av personer, gjenstander og skapninger. Søvnparalysen oppstår for å unngå at kroppen se

tter i gang drømmerelaterte bevegelser. For eksempel for å unngå en fysisk benbevegelse når du løper fra en kjempeedderkopp. Paralysen kan vare i både sekunder og i minutter, men man har sjeldent et realistisk tidsaspekt i denne tilstanden.

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar »

Hvorfor drømmer vi?

Skrevet av Drømmejenta den september 2, 2009


Vi tilbringer en tredjedel av våre liv sovende – i en tilstand hvor vi snorker upåvirket av verdens gang. En tredjedel i asosial status, en forfatning hvor vi er helt alene med egne tanker. Og det er nettopp derfor vi må gjøre John Blund en honnør, og reflektere litt over drømmene våres!
Men hvorfor drømmer vi egentlig? Et fortsatt ubesvart spørsmål som forskere har spekulert rundt, over og ut om i flere hundreår. Men selv om årsaken, eller den biologiske hensikten, for hvorfor vi drømmer mangler fakta, finnes det i dag en mengde teorier.
Drømmeforskernes stamfar, Sigmund Freud, så på drømmene som det stedet hvor våre skjulte ønsker og behov kom til syne. Et sted hvor våre drifter ble stanset av innlært moral. Han mente at disse ønskene og behovene forekom i symbolske eller forkledde skikkelser – slik at de ikke føltes så direkte at man ble vekket fra søvne.
En av avvikerne til Freuds teorier var kollegaen Carl Gustav Jung. Han mente, i motsetning til Freud, at drømmen var den viktigste veien inn i et menneskes underbevissthet. At drømmene var et fenomen vi kan studere, for og dermed skaffe oss kunnskap om skjulte skatter i menneskesinnet. I henhold til Jung drømmer vi også i fellesmenneskelige arketyper; altså en medfødt, ubevisst måte å oppfatte verden på.
Andre forskere mener derimot at drømmer har andre oppgaver, som for eksempel:
@ Vi drømmer om det som opptar oss: Nattesøvnen gir oss et helt nødvendig pusterom fra hverdagens tjas og mas. Et oppholdssted hvor vi kan bearbeide våre psykologiske behov.
@ Vi drømmer for å knyte opp knuter: Drømmen tar opp temaer som er viktige for oss. Praktiske som følelsesmessige. Problemer som hindringer. Vi drømmer for å finne nye veier å gå, ny løsninger som kan hjelpe oss videre.
@ Vi drømmer for å sortere og bearbeide: Mens kroppen får en etterlengtet cowboystrekk, får hjernen en mulighet til å systematisere dagens hendelser.  Sluttresultat; en utvilt og energisk kropp, samt en systematisk og ryddig hjerne.

Vi tilbringer en tredjedel av våre liv sovende i en tilstand hvor vi snorker upåvirket av verdens gang. En tredjedel i asosial status, i en forfatning hvor vi er helt alene med egne tanker. Nettopp derfor må du vise John Blund litt respekt, og reflektere litt over drømmene dine. Det gjør i hvert fall jeg! :)

Men hvorfor drømmer vi egentlig? Et fortsatt ubesvart spørsmål som forskere har spekulert rundt, over og ut om i flere hundreår. Men! Selv om årsaken eller den biologiske hensikten for hvorfor vi drømmer mangler fakta, finnes det idag mange teorier. Og da mener jeg mange!

Drømmeforskerens stamfar, Sigmund Freud, så på drømmene som det stedet hvor våre skjulte ønsker og behov kom til syne. Han mente disse ønskene og behovene forekom i symbolske eller forkledde skikkelser. På denne måten opplevdes dem ikke så direkte at en ble vekket fra søvne.

En av avvikerne til Freuds teorier var kollegaen Carl Gustav Jung. Han mente, i motsetning til Freud, at drømmen var den viktigste veien inn i et menneskes underbevissthet. At drømmene var et fenomen vi kunne studere, for og dermed skaffe oss kunnskap om alle skjulte skatter i menneskesinnet. I henhold til Jung drømmer vi også i fellesmenneskelige arketyper; altså en medfødt, ubevisst måte å oppfatte verden på.

Andre forskere mener derimot at drømmer har andre oppgaver, som for eksempel:

> Vi drømmer om det som opptar oss: Nattesøvnen gir oss et helt nødvendig pusterom fra hverdagens tjas og mas. Et oppholdssted hvor vi kan bearbeide våre psykiske behov.

> Vi drømmer for å knyte opp knuter: Drømmen tar opp temaer som er viktige for oss. Praktiske som følelsesmessige. Store problemer som enkle hindringer. Vi drømmer altså for å finne nye veier å gå, nye løsninger som kan hjelpe oss videre.

> Vi drømmer for å sortere og bearbeide: Mens kroppen får en etterlengtet cowboystrekk, får hjernen en mulighet til å systematisere dagens hendelser.

Sluttresultat: En utvilt og energisk kropp, samt en systematisk og ryddig hjerne.

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar »

Det er ikke bare en drøm

Skrevet av Drømmejenta den september 1, 2009

Drømmer du mye? Husker du alltid drømmene dine? Eller er du bare nysgjerrig på å finne ut hva drømmene dine betyr? Uansett årsak, så finnes det utallig mye hjelp, fakta, bøker og kurs om er tilpasset dine behov. Tenk deg da; bare på verdensvebben kan du google og bla deg i hjel på millioner ulike sider.  

Jeg tenkte jeg skulle foreta meg en analyse på heisdrømmen min fra forrige innlegg. For dere som ikke vet hvordan man tyder en drøm kan dere for eksempel klikke der inn på følgende link: http://www.droemmetydning.com/

Når jeg skal tyde drømmen mine, pleier jeg ta for meg hovedsymbolene i drømmen. Hva la du mest merke til? Hva følte du? Hvem var med i drømmen? I min heisdrøm kan det løses omtrent slik: 

- Heis: Siden den gikk nedover kan det være et symbol om at jeg står ovenfor noe pengetrøbbel. Og siden jeg ikke kom meg ut av heisen kan det være et symbol for at følelsene mine er ute av kontroll. 

- Lukket dør: Symboliserer et irritasjonsmoment i livet mitt som jeg må ta tak i.  

- Fremmed mann: Kan tyde bra for familielivet. I dette tilfellet må jeg nok se bort ifra det, siden han faktisk ble klemt til døde.

- Frykt: Kan tyde på usikkerhet i mitt virkelige liv. Og kommer frykten plutselig, som i dette tilfellet kan det symbolisere uventet suksess. 

- Død: Et symbol som først og fremst betyr en form for endring i livet. 

Ergo: pengetrøbbel, irritasjon, familieliv, suksess og endring. Ikke så verst tolkning for et mareritt å være! Og husk, snu det alltid mot deg selv. Føles tolkningen helt feil, så pleier den også være det :) 

Og mange ganger føles det helt feil. De blir nesten litt tåpelige for min del. Akkurat derfor er det mange ganger lettere å tolke symbolene selv. Se på helheten i drømmen, utstikkende symbolene og hvordan du oppførte deg. Er det noe du kan analysere videre til ditt eget liv og dine følelser? Ofte er det ting i livet du må finne ut av, ting du plages med, eller ting du må jobbe med. Men hva du enn gjør: Tenk over drømmene dine. Det foregår ubevisst oppe i ditt hode hver natt, så noe må det jo bety! Det tror jeg da, i hvert fall :)  

Gå i tenkeboksen, godt folk, så tekstes vi snart igjen. 

/Drømmejenta :)

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar »

Psykose under dyna

Skrevet av Drømmejenta den august 31, 2009

Jeg går inn i en stor heis med stålvegger så blanke at jeg kan speile meg i dem. En mann med grå frakk og hatt kommer løpende mot døren, mens han vinker et signal om at han skal med. Før jeg rekker å reagere glir dørene igjen. Mannen blir stående, men den nederste delen av frakken fester seg i heisdørsprekken. Bak stålet hører jeg et skjærende hyl. Heisen kjører nedover og den grå frakken kommer mer og mer tilsyne. Et par sekunder senere blir mannen skviset inn gjennom dørene. Sammenpresset og blodig. Død.

Lammet av skrekk sperrer jeg opp øynene. Dynen ligger tungt over meg – våt av svette. Heldigvis var det bare en drøm. Et mareritt.  

Visste dere at ordet mareritt oppstod under den norrønske mytologi? Fakta! Ordet stammer faktisk fra vesenet Mare, en skapning som uroer mennesker og dyr når de sover. På folkemunne er Mare en dyreskikkelse som angriper, plager og kveler sovende mennesker.

Noen forskere derimot, forklarer mareritt som en type bearbeidelsesdrømmer; at du i søvne bearbeider traumatiske hendelser, tanker eller følelser du opplever eller har opplevd. En slags selvhjelp i søvne, slik at du er bedre rustet til hverdagens utfordringer i våken tilstand. 

Jeg håper da virkelig ikke at jeg drømte om en heisklemt, død mann fordi at jeg skal bli bedre rustet til en lignende hendelse i virkeligheten..? Å, nei du – her må det være vesenet Mare som har herjet!

Hva drømmer du om? Fredfulle, lykkelige og sukkersøte ting, eller monster, tragedier og død? Legg igjen et livstegn eller to hvis du har noe på hjertet da. Velkommen tilbake! 

/Drømmejenta

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar »

Drøm deg avgårde…

Skrevet av Drømmejenta den august 31, 2009

Sov godt og drøm bedre!

Temaet er i boks; drømmer er helt klart tingen. Oppdatering kommer snart! Inntil da: Sov godt. Søte drømmer er undervurdert!

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar »

 
Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.